Markedskonvergens

(Kilde: Unsplash – Business woman)

Hverdagen til dagens befolkning eksponeres av en rekke teknologiske ”duppeditter”, der for eksempel vår kjære smarttelefon kan brukes til å utføre utallige andre oppgaver enn å bare ringe med. Trenden av at ulike teknologier smelter sammen til ny sammensatt teknologi kalles teknologisk konvergens, som skaper terminalkonvergens. Et mylder av media.

Videre er det blitt mindre forskjell mellom aktører fra ulike markeder, hvor de i større grad enn før leverer mange av de samme tjenestene, og i tillegg ofte i samme kommunikasjonskanal. Med en slik teknologisk utvikling vil også markedene konvergeres, der ulike markeder som tidligere var helt atskilte nå konkurrerer mot hverandre. Teksten vil ta for seg de ulike konvergensene, sammensatt i ulike eksempler og dets utvikling. Innlegget vil være basert på mine egne synspunkter og begrunnelser for hvilke konsekvenser en slik endring kan medføre om 3-5 år.

Teknologisk konvergens skaper terminalkonvergens
Ordet konvergens betyr å slå seg sammen med, bøye seg mot hverandre (snl.no). Digitaliseringens utvikling vil være en teknologisk konvergens der ulike teknologier smeltes sammen til ny mangfoldig teknologi, der ting blir mer og mer like. Denne type konvergens skaper den såkalte terminalkonvergensen, der jeg velger å trekke inn smarttelefonen som et reelt eksempel.

Vi kan på mange måter si at de som vokser opp i dag er bortskjemte, teknologisk sett. For 10- 20 år siden var man helt avhengig av å ha et kamera for å ta bilder, en kassett/CD-spiller for å høre på musikk, eller en PC for å surfe på internett. I dag kan vi bruke vår kjære smarttelefon til disse tingene og enda mye mer, uten å være bundet til flere tekniske enheter. Dette kalles for terminalkonvergens, der flere teknologier kan benyttes på én og samme enhet. Selv om de fleste sikkert eier noen av de tekniske enhetene som kun blir brukt til én spesifikk ting, vil allikevel smarttelefonen være vår forlengelse av armen i en travel hverdag.

Hvorvidt mobiltelefonens nye navn ”smarttelefon” er på bakgrunn av dens smarthet for å løse de mange ulike oppgavene vi som forbrukere ønsker tilfredsstilt, er uvisst. Jeg velger å tro det. I følge Store norske leksikon er betegnelsen på en smarttelefon en sammensetning av funksjonaliteten fra en mobiltelefon og en datamaskin, der også 3G/4G, WiFi og Bluetooth må være installert (Snl.no). Mobiltelefonen er ikke lenger bare en telefon man ringer med, men også en enhet med uendelig mange mulige applikasjoner og muligheter. Det er både lettvint og tidsbesparende i en travel hverdag, istedenfor å sjonglere mellom flere tekniske enheter.

(Kilde: Unsplash – iPhone)

Nettverks- og tjenestekonvergens
Vi klarer å skille mellom at Dagbladet er en avis og at NRK er en TV/kringkastings-kanal, fordi markedene i lengre tid har vært klart definerte. Der NRK sender nyheter og underholdningsprogrammer visuelt på TV, produserer Dagbladet nyheter, artikler, intervjuer og kulturelle innslag skriftbasert i avisen. Det er i dag mindre forskjell mellom avis og TV, der de i større grad enn før leverer mange av de samme tjenestene i form av nyheter og underholdning.

Nettverkskonvergens betyr at all informasjon går gjennom den samme linjen, internett. For å kunne koble seg på internett trenger man bare en mobil enhet som smarttelefon, nettbrett, PC eller en SmartTV. Internett har blitt nettstandarden innenfor kommunikasjon, hvor aktører fra ulike markeder eksponerer seg. Dette gjør også at konkurransen blir enda tøffere, da forbrukere har et uendelig hav av muligheter ved et enkelt søk på nettet.

Tjenestekonvergens skjer når innholdet som produseres blir mer og mer likt hverandre. Det er typisk der aktører som tidligere opererte i klart definerte markeder nå benytter seg av nettstandarden internett som gjør det mulig å kommunisere med tekst-, lyd- og videobasert innhold. Tjenestekonvergensen har også gjort det mulig for leserne/seerne å komme med tilbakemeldinger på det som blir publisert. Dette gir en toveiskommunikasjon med publikum. Det som da skjer er at de ulike aktørene nå kjemper om det samme publikummet.

Dagbladet og VG har blitt mer like med årene, da begge har fulgt med på internett trenden og opprettet nettavis og nettside. Her ser vi en klar nettverks- og tjenestekonvergens der de to aktørene nå konkurrerer om det samme publikummet, innenfor samme kommunikasjonskanal internett. Videre tilbyr de også mange av de samme tjenestene i form av video-, tekst- og lydbasert innhold. Mye av de samme nyhetene kan du i dag lese om hos begge. Nettsidene er lett tilgjengelig for enhver forbruker, samtidig som at nettsidene blir oppdatert 24 timer i døgnet.

(Kilde: Unsplash – Reading newspaper)

Markedskonvergens
Den kontinuerlige utviklingen der små forbedringer og justeringer av teknologien endres vil være med på å påvirke informasjonsbehandlingen. Fremtiden vil absolutt by på nyere teknologi, og vi kan allerede se at aktører fra ulike markeder utnytter hverandres eksponeringsmetoder, samt tjenesteleveringer.

Som et resultat av terminalkonvergens, nettverkskonvergens og tjenestekonvergens som beskrevet ovenfor dannes markedskonvergens. Når denne endringen skjer vil det bli en forandring ovenfor hvordan markedet fungerer og samarbeider. Ved at aktører fra klart definerte markeder nå konkurrerer mot hverandre i samme marked har gjort konkurransen desto hardere. Dermed må aktørene posisjonere seg på nytt, eller på en annen måte enn hva de har gjort i alle år.

Utviklingen
Nettverksstandarden internett har gjort det mulig at mange tjenester kan koble seg på den samme linjen. Nedlastning av musikk, bøker og film i stort omfang tar over den fysiske handelen i butikk. Det er i tillegg tidsbesparende siden man slipper å dra i butikken for å handle og man trenger heller ikke så stor plass for å lagre disse digitale produktene. Med dagens utvikling av applikasjoner gjør den teknologiske hverdagen ryddigere og mer lettvint enn før, men det kan bli en utfordring for de ulike aktørene å fange vår oppmerksomhet.

(Kilde: Unsplash – Netflix)

For de av oss som er noe oppegående på det tekniske har funnet interessen for de ulike plattformene for nedlastning av filmer eller strømmetjenestene, som for eksempel Netflix, HBO, Viaplay, TV2 Sumo for å nevne noen. Disse er betalingstjenester, men NRK sin portal er gratis (uavhengig om du betaler kringkastingsavgiften eller ei). Det beste med strømmetjenestene er at du har mulighetene til å se TV programmer, nyheter, dokumentarer og filmer når det passer deg best. Her en innholdet mer eller mindre alltid tilgjengelig, så lenge du har internettilgang. Vi ser her at TV har fulgt med på overgangen med strømmetjenester der publikum ønsker å ha innholdet tilgjengelig når de selv ønsker å se. Dette fører til at de nevnte TV kanalene stiller sterkere enn andre kanaler som ikke tilbyr denne tjenesten.

Under vinter-OL i PyeongChang i 2018 var internett, TV og radio fullstappet med innhold for å holde seere/leserne/lytterne oppdaterte til enhver tid. Til tross for at det var TVNorge (eid av Discovery) som hadde rettighetene til å sende, ble det helt naturlig en hard konkurranse for de andre aktørene som ønsket å være med på bølgen. Da Sør-Korea lå 6t foran Norge, gikk direkte sendingene om natten, eller grytidlig på morgningen. Allikevel var store deler av Norge engasjerte og fikk med seg direktesendingen, eller fikk servert høydepunktene på nett eller TV i etterkant. Her ser vi nytten av å kunne tilby publikum sendingene i etterkant, eller via nettet. Dette gjør det enklere å følge med, samt å holde seg oppdatert uten å måtte se på TV i akkurat det tidsrommet sporten gikk. For å fange publikummets interesse og oppmerksomhet ser man at de ulike aktørene benytter seg av mye av den samme eksponeringen, samt innholdet. Her har det både blitt en nettverkskonvergens og tjenestekonvergens.

De fleste av oss har bestilt take-away en gang, hvor vi enten var ekstremt slitne etter gårsdagen, eller fordi man bare ville gjøre litt ekstra luksus på seg selv. Denne trenden har utviklet seg i takt med internett, der leverandører som Godt Levert, Adams matkasse og Kolonial.no har blitt populære alternativer for lettvint mathandel på nett. Matkasser med ferdige middager for én eller hele familien har bare blitt mer og mer folkelig den siste tiden. En slik bruk av internett gjør det mulig for alle å bestille dagligvarer når- og hvor som helst. Enkelte som er mye på farten og lite hjemme setter nok utrolig stor pris akkurat dette, spesielt leveringen. Mens andre påstår at det ikke er nødvendig da man har godt av å komme seg ut, eller at det ikke er nødvendig i det hele tatt. Har vi virkelig blitt for late til å ikke dra på butikken for å handle mat? Trenger vi denne tjenesten?

(Kilde: Unsplash – Take-away)

Den kjente og kjære dagligvarebutikken Rema 1000 selger ikke bare dagligvarer, men også forsikring. Det stemmer, det er noe som heter Rema Forsikring. Eller det vil si at de er forsikringsagent for Storebrand, der Storebrand tar seg av skadeoppgjørene. Selv om Rema er kjent for sin dagligvarebutikk, har de i tillegg reposisjonert sin merkevare også innenfor forsikring, selv om dagligvarer ikke har noe med forsikring å gjøre. Her tilbyr Rema en vare/tjeneste som ikke er innenfor dagligvarebransjens marked.

Konsekvensene av tilgjengelighet
De øvre eksemplene viser utviklingen ved følge av markedskonvergens. Når ulike aktører på markedet tilbyr mer eller mindre mange av de samme produktene/tjenestene, samtidig som at de blir mer og mer digitale gjør konkurransen ekstrem høy. Her utfordres bedrifter til å tenke annerledes og nytt for å utvikle og klare seg. Lokale eller mindre aktører som konkurrerer mot de store ser mulighet for samarbeid eller at de velger å fusjonere seg med de store. Kampen for å overleve kan bli for stor.

For å skape oppmerksomhet blant publikum kan det oppstå noe som heter ”commodities”, som vil si at produktene blir tilnærmet gratis på grunn av den høye konkurransen. Enkelte nettaviser, som for eksempel VG tilbyr noe av innholdet gratis og resten er betalingsbasert (VG+). Dette gjelder også strømmekanaler der aktørene tilbyr én måned gratis, deretter vil det bli belastet betaling. Vi kan se at nettavisene tidligere var gratis å lese, men nå krever mange av de betaling for at man skal kunne lese alt av innhold. Det har vært et åpent forhold til hvorvidt nordmenn er villige til å betale for nettavisen eller ikke. I Norge er betalingsviljen høy for betaling av nettavis enn andre land i verden (kilde: Aftenposten – betaling nettavis). Jeg kan tenke meg at dette er på bakgrunn av at Norge tidligere har vært en nasjon der avisen er en naturlig del av hverdagen til folk flest.

Den fremtidige konsekvensen av markedskonvergens kan være at de mindre (enkelte ganger lokale) aktørene sakte men sikkert må vike for de større aktørene, der sistnevnte vinner markedsmakten. Selv om det finnes lover og retningslinjer for at det ikke skal bli monopol, betyr ikke det at det ikke kan skje over tid, som en mer naturlig konsekvens. Mulighetene for mindre bedrifter som ikke klarer seg selv vil nok samarbeide eller fusjonere seg slik at de kan være med på løpet videre. Dette er for enkelte bedrifter helt avgjørende.

Hvordan blir fremtiden?
Om 3-5 år vil den teknologiske utviklingen fortsette å endre seg. Vi kan se at den teknologiske konvergensen som har skapt terminalkonvergens har satt standarden for hvordan fremtiden kommet til å bli. På bakgrunn av internett kan vi nå bruke smarttelefonen til det meste. Begrensingen ligger kun hos den enkelte. Jeg vil ikke si at det er vi forbrukere som bestemmer utviklingen, men vi er med på utviklingen og hvordan reisen blir videre. Det handler om behov, interesse og nysgjerrighet. Uten dette vil ikke digitaliseringen fortsette.

En av de største utfordringene jeg tror kommer til å påvirke samfunnet aller mest er arbeidsplassene. Disse påvirkes i takt med den teknologiske utviklingen, der vi ser at postfilialer og bankfilialer er på vei ut. Her vil tekniske programmer og løsninger erstatte arbeidskraften til personer i arbeid. Til og med minibankene er i ferd med å bli danket ut av betalingstjenestene Vipps, mCash eller MobilePay. Det vil fortsette å bli tøffere konkurranse for aktørene med å vekke publikum sin oppmerksomhet. Markedskonvergens utfordrer de mange aktørene på det totale markedet med å tenke annerledes og nytt for å kunne bevare sin merkevare og for å kunne overleve.

Selv syns jeg det er noe er trist at utviklingen går så utrolig fort, da mange av oss ikke rekker å holde følge med alt som skjer. Når teknologien endrer seg påvirker også dette oss som forbrukere. Vi blir mer og mer opptatt av det tekniske, samtidig som ulike aktører blir mer og mer like. Vil vi at «alt skal bli likt» og at tilgjengelighet blir en selvfølge?

(Kilde: Unsplash – Future)

 

 

Referanser:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *