Digitale immigranter vs. Digitale innfødte

(Kilde: Unsplash – Digital view)

I dette innlegget vil jeg ta opp den store teknologiske endringen samfunnet har vært igjennom, fra å være et industrielt samfunn til å bli et nettsamfunn der digitale tjenester i stor grad har tatt over befolkningens hverdag. Teknologien og det digitale nettsamfunnet har på godt og vondt delt befolkningen i to, der vi kan skille mellom de som kalles for digitale immigranter og digitale innfødte.

Jeg vil analysere de to samfunnsgruppene, og vise til ulikhetene mellom de. Har de digitale immigrantene klart å tilpasse seg dagens samfunn?

Den digitale hverdagen
Barn som vokser opp i dagens samfunn kan ikke tenke seg en hverdag uten sin kjære smarttelefon, informasjonskilden internett, underholdningskanalen TV eller betalingskanaler som HBO og Netflix. De unge stiller spørsmål til hvorvidt det var mulig å leve uten? Befolkningen som levde i den industrielle epoken klarte seg overraskende fint uten alle de mange teknologiske hjelpemidlene, men allikevel er jeg overbevist om at de aller fleste som har fått være med på overgangen er takknemlige over utviklingen.

Teknologien har på mange måter endret samfunnet vi lever i, der mange av industrialderens fysiske varer er blitt digitaliserte. Dette i eksempler som bøker, aviser, musikk og sosiale kommunikasjonskanaler. Allikevel ser vi at industrisamfunnets fysiske vare som papiravisen fremdeles blir benyttet side om side med nåtidens nettavis – den nye blandingsøkonomien. Gjennomsnittsalderen for de som leser papiravisen øker for hvert år som går, der den yngre generasjonen i høyere grad leser nettavisen. Denne overgangen er i ferd med å ta slutt, fremtiden vil nok på sikt ikke produsere de gode gamle papiravisene. I likhet med avisen vil også bøker, blader og post bli mer digitalisert i fremtiden.

Fra 1990- tallet frem til i dag har teknologiens mange muligheter vokst i en enorm fart. Det store internett har blitt satt på dagsorden, som har blitt den største informasjonskanalen verden noensinne har hatt – et levende leksikon. Ikke bare er internett brukt til underholdningens del, men i tillegg utfordret og økt vår kunnskap i hverdagen og i jobbrelaterte situasjoner. Med et enkelt søk på Google kan du raskt få svar på nesten hva som helst, her handler det bare om å være kritisk og selektiv i søkene sine. Enten om man skal finne ut hvorfor man har så ekstreme ryggplager, ønsker å lage verdens beste sjokoladekake eller trenger veiledning for hvordan man skifter slangen på sykkeldekket sitt.

I den senere tid har befolkningen blitt kjent med sosiale medier (SoMe) som Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter, YouTube og blogg. Da Facebook kom til Norge i 2006, var dette kun en arena for ungdom, men har i den senere tid bare eksplodert som en kommunikasjonsplattform i alle aldre. I dag er man sosialt ”utenfor” dersom man ikke har en profil på Facebook. I følge Ipsos er det pr. fjerde kvartal 2017 hele 85,5% av hele Norges befolkning som har en Facebook profil. Dette er svært representativt og viser oss at ”alle er på Facebook”. Dette beviser at befolkningen er enige om at de sammen ønsker å være med på reisen videre. De resterende 14,5% er nok naturlig barn, eldre og de som ikke ønsker å ta del i den digitale flaten.

(Kilde: Ipsos – SoMe Tracker)

Vi kan på mange måter si at det digitale nettsamfunnet har tatt over hverdagen, der vi har utviklet en rutine på å hele tiden være oppdaterte i alle kanaler. Det er ekstremt viktig å samtidig beholde de gamle tradisjonene og verdiene i samsvar med utviklingen.

Digitale immigranter
Vi kan kalle den eldre delen av befolkningen for digitale immigranter, eller de som gradvis vokste inn i det digitale samfunnet. Digitale immigranter vil alltid huske hvordan det var før, og ta med seg de verdiene og erfaringene de hadde fra det industrielle samfunnet.

Denne generasjonen er ikke født med teknologi i hånden, og trenger derfor ofte litt mer tid på å sette seg inn i dagens teknologiske utfordringer. For de digitale immigrantene må enkelte ting læres på nytt, som for eksempel mobiltelefonen – før var det kun en telefon for å ringe med, men nå kan man bruke den til mye annet også. På bakgrunn av dette vil læringen for mange bli vanskelig og tidkrevende, da endringen kan være vond å vende. Her må de digitale innfødte være behjelpelige ovenfor de eldre, slik at de kan være med på utviklingen.

Den eldre generasjonen av de digitale immigrantene er på mange måter delt. Noen har godtatt og ønsket å være med på endringen der de har måttet lære seg de teknologiske utfordringene, der andre har sett på det som både krevende og vanskelig. Sistnevnte har kanskje aldri kjøpt seg en nymotens smarttelefon eller lært seg å betale regningene via nettbanken, men fremdeles foretrekker å betale med brevgiro. Av de som har godtatt og ønsket å være delaktig i digitaliseringen, har nok sett nytteverdien og opplevd glede rundt hvor lett det er å holde kontakten med venner og familie. I dag har de mulighet til å lese avisen på digitale flater, betale regninger i nettbanken eller holde kontakten med barnebarnet som bor på den andre siden av kloden. Det digitale nettsamfunnet gir de eldre tilgjengelighet til å hele tiden ha kontakt med venner og familie i ulike kanaler.

Digitale innfødte
Den andre delen av befolkningen er de som kalles for digitale innfødte, de som har vokst opp i det digitale samfunnet. Det regnes at de som vokste opp etter 1985 er digitale innfødte. Dette er de som ikke har erfart hvordan det var å vokse opp før 90-tallet; uten mobil, PC og internett som en følgesvenn i hverdagen. Vi kan også kalle denne generasjonen for nettgenerasjonen, eller n-generasjonen etter Don Tapscott (1997) (Krokan, 2010).

De digitale innfødte som vokser opp i dagens samfunn har et helt annet syn på hverdagen og fremtiden enn hva de digitale immigrantene hadde. På bakgrunn av deres manglende erfaring og sammenligning med tiden før den teknologiske utviklingen gjør at digitale innfødte på mange måter kan virke bortskjemte, eller at de tar teknologien for gitt. Selv om bestemor på 90 år forteller om sin barndom uten mobil og tv, vil nok aldri de digitale innfødte helt forstå hvordan det faktisk var. Den yngre generasjonen er avhengig av teknologien, og samtlige ser på det som en stor utfordring om de ikke er tilgjengelig på mobil noen dager fordi den de hadde ble stjålet eller ble ødelagt. Hvem hadde trodd at i år 2018 skulle det være mulig å logge inn på mobiltelefonen sin ved hjelp av ansiktsgjenkjenning? Eller at ordet ”selfie” skulle være en betydning på å ta bilder av seg selv?

Digitale innfødte er på mange måter født og oppvokst med teknologi i hånden. Et godt eksempel på dette er i hvor stor grad teknologi benyttes i barnets oppvekst. Overgangen fra at barn lekte ute, syklet i gaten, lagde hytte i skogen, hoppet strikk/paradis etc, er gradvis skiftet ut med dataspill, smarttelefon og iPad. I større grad enn før er barn og ungdom mer opptatt av teknologi, enn tidligere. Dette er en helt naturlig vending, men allikevel skal man stoppe opp som foreldre å tenke seg litt om. Fremtiden til disse barna vil i større grad bli eksponert med fremtidens duppeditter, så la de få være barn og vokse opp med verdier fra begge tidsepoker.

I likhet med utviklingen har også arbeidslivet blitt modernisert. Det sies at den utdanningen man tar i dag er utdatert innen fem år. Stillinger endres og nye skapes, de digitale innfødte er i større grad avhengig av å hele tiden være oppdatert på utviklingen, slik at de skal kunne slå følge med tiden. Digitale innfødte er vidunderbarn med fremtiden i sine hender, med ytterligere hjelpemidler og muligheter for å få det livet de ønsker. Det formes nye holdninger og verdinormer for fremtiden, fra kunnskapsutvikling til etablering av sosiale nettverk – de digitale innfødte vet hvordan de på best mulig måte skal utnytte denne teknologien.

For oss midt i mellom
Det kan være enkelt å sette et klart skille mellom de to samfunnsgruppene, men for oss som ble født rundt 90-tallet kan ha noe problemer med å bestemme oss for hvilken gruppe vi tilhører.

I en alder av 27 år har jeg fått oppleve en del av de fysiske industrielle varene som hadde vært hverdagen til de digitale immigrantene. Min barndom var en god samling med VHS filmer, kassetter og CD plater. Skulle man på kino fant man filmen man ville se i papiravisen, hvor det var vanligst å benytte seg av fasttelefonen for å bestille billetter, eller kjøpe i billettluken. Videre husker jeg de gangene jeg og mamma var på sommerferie på Sunnmøre, hvor vi måtte gå til den lokale telefonboksen for å ringe til mormor å skravle og fortelle hvordan vi hadde det. Dette er i dag nostalgi.

Først etter at jeg fikk min egen mobiltelefon i 2002 ble hverdagen mer digitalisert, og fra da av har skillet bare blitt sterkere. Formålet for mobil på denne tiden var å ringe eller sende SMS for å holde kontakt med venner og familie. Uten fargeskjerm og internett tilgang, var alle storfornøyde med egen mobiltelefonen, men uvitende om hvor raskt teknologien skulle utvikle seg og hvilken endring dette vill ha for hverdagen til befolkningen.

Det er i dag jeg kan se forskjellen, og glad for at jeg har vært med på endringen. Jeg er en digital innfødt, som også har opplevd overgangen fra fysiske varer til digitaliserte tjenester. På mange måter vil jeg si at jeg er noe kjent med hvordan de digitale immigrantenes hverdag var.

De digitale immigrantenes tilpasning
Teknologiens utvikling har på godt og vondt tvunget de digitale immigrantene til å integrere seg med endringen. Deres arbeidshverdag har gjort den tyngste jobben med å tvinge de over i en digital hverdag. Tidligere var det jevnt over en mer tungvint måte å jobbe på, der papirarbeid var en stor del av arbeidshverdagen. Nå er dette blitt digitalisert, hvor PC er det nye arbeidsverktøyet i en travel arbeidshverdag.

De digitale innfødte har i stor grad vært behjelpelige ovenfor de eldre, men aller viktigst er at de digitale immigrantene har vært interessert i å lære og turt å spørre om hjelp. Her har de vist at de ønsker å slå følge med tiden, enn å henge etter. Videre har vel de fleste sett nytteverdien av de digitale hjelpemidlene som kan gjøre deres hverdag lettere, men også gi de merverdi i form av økt kommunikasjon gjennom ulike sosiale flater.

Multitasking er blitt et nytt begrep, der vi holder oss oppdaterte og samtidig prøver å strekke til overalt. Man er hele tiden ”tilgjengelig”. Den digitale immigranten tilpasser seg mer og mer den hverdagen vi lever i, men på sin egen måte. Forskjellen mellom bruken av de teknologiske hjelpemidlene og kommunikasjonsflatene er variert. Her benytter de digitale innfødte seg av det til enhver tid, der de digitale immigrantene ikke benytter seg av det mer enn de må.

Så hva er egentlig forskjellen?
Som nevnt tidligere mener jeg den største forskjellen mellom de to samfunnsgruppene er tiden de har vokst opp i, og hvorvidt teknologien har påvirket deres hverdag. Verdier, holdninger og dannelsesidealer har vært forskjellig ovenfor de to samfunnsgruppene, men i dagens tid er det en god kombinasjon av begge. De digitale immigrantene vil forholde seg til dagens samfunn på en helt annen måte enn de digitale innfødte gjør, og mange vil føle at de henger litt etter.

Det er nå viktig å ta lærdom av de digitale immigrantene før det er for sent. Digitale innfødte må i større grad være mer takknemlig over hvor heldige de er som har så mange muligheter, enn hva besteforeldrene deres hadde. Før i tiden var det tøffere økonomisk, der jobben man hadde i tillegg kunne være mer hardtarbeidende eller tungvint å jobbe på i forhold til hvordan det er nå. Samtidig er det viktig å koble av og kjenne på stillheten med en god bok som man kan bla i, eller en 3 mils tur i marka uten dekning på telefonen.

Dagens befolkning består av en god blanding av kunnskap og erfaring fra de digitale immigrantene og de digitale innfødte, men om kort tid vil førstnevnte dø ut, og den yngre generasjonen vil stå i bremmen om fremtiden. Videre vil generasjonen som vokser opp sammen og etter de digitale innfødte skape en ny hverdag der de digitale innfødte kan føle seg litt hjelpeløse igjen. Verden vil bare bli mer og mer digital – men vi skal stå sammen om fremtiden.

Referanser:

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *